Naturens apotek

Hentet fra boken "Friluftsliv året rundt"...

De fleste legemidler utvinnes fortsatt av stoffer som produseres i dyr og planter. I naturen har vi en rekke medisiner som virker i større eller mindre grad mot forskjellige plager. Har du ikke tilgang på vanlige medikamenter, kan du i nødsfall prøve de som er listet opp her. Det er som regel bedre enn ingenting. Vær helt sikker på at du bruker riktig plante og på riktig vis. Vil du vite mer, er det gitt ut flere bøker om våre legemiddelplanter.

Alm

Det seige slimet på innerbarken hos alm har i folkemedisinen blitt brukt på brannsår, betennelser og magesår. Man trodde også at det kunne ha gunstig virkning på hele fordøyelsessystemet. Den slimaktige saften på innerbarken på almen virker også mot sure oppstøt. Nyere forskning viser at almeslimet eller almesevja virkelig inneholder stoffer som virker gunstig på immunsystemet vårt. Forskere hevder at almeslimet kan ha god virkning mot kreft, magesår og infeksjoner.Kok opp ½ håndfull bark pr. liter vann. La det koke i ti minutter. Avkoket brukes til å vaske sår. Ved halsbetennelse og halskatarr virker det slimløsende hvis du gurgler det.

Blåbær

Bruk en håndfull blad pr. liter vann. Slå kokende vann over bladene og la det trekke i fem minutter før du drikker det. Drikk seks til åtte desiliter pr. dag. Du kan også spise en til to desiliter bær pr. dag. Dersom du spiser store mengder ferske bær, virker det mot sin hensikt.

Burot

Latin: Artemisia vulgaris
Mot brannskader.
To håndfull blader pr. liter vann kokes i 15 minutter.
Sårbandasjen dynkes med væsken.

Dårlig mage

Svart kull fra løvtrær kan brukes i stedet for medisinsk kull.

Einer

Ved tørrhoste koker du 20 bær pr. desiliter vann i 15 minutter. Drikkes ved behov. Indianerne brukte avkok av unge greiner med bar på mot magesmerter.

Furu

Bakteriedrepende og mot tannverk.
Tygg kvae for å holde munnen ren.
Ved tannverk virker det smertelindrende hvis du legger det rundt tanna eller mot tannkjøttet. Pakk inn tanna i furukvae. Legg også godt med kvae i gummen. Det fjerner ikke tannverken, men lindrer smerten inntil du kommer deg til tannlege.

Gran

Fersk kvae av gran virker bakteriedrepende i munnhulen og kan brukes som tannkrem.

Groblad

De renvaskede bladene av groblad legges som omslag på sår.

Gråhvit skjegglav

Brukes til sårvask og ved brannskader.
En håndfull lav pr. liter vann kokes i ti minutter. Væsken brukes til å vaske såret med og kompressen dynkes med væsken.

Gullris

Latin: Solidago virgaurea
Mot diare og for å få sår til å gro raskere.
Kok opp en håndfull blomster og eller blad pr. ½ vann. Kokes i 15 minutter. 1½ dl drikkes fire til fem ganger daglig mot diare.
Sårkompressen dynkes med væsken.
Insektbitt, svie og kløe er det også effektivt mot. Gullris knuses og legges på. Kan også legge blomstene i vann til en lindrende løsning.

Hestehov

De renvaskede bladene av hestehov legges som omslag på sår.

Hvitmose

Latin: Sphagnum sp.
Bakteriedrepende og suger til seg væske ( Når du mangler kompress)
Vask mosen i vann og klem ut fuktighet. Plukk vekk barnåler, og andre fremmedlegemer. Hvis mulig, tørk mosen før den brukes. Legg en tøybit mot såret og mosen ovenpå.

Kamilleblomst

Latin: Matricaria recutita
Til vask av sår.
Slå en liter vann over en håndfull blomster. La det trekke i fem minutter. Vask såret med væsken. Du kan også dynke kompressen med væsken.

Kvann

Dårlig mage. Bladene tygges.

Marikåpe

Sårvask. Fem gram tørket plantemateriale av marikåpe pr. liter vann.

Mjødurt

Latin: Filpendula ulmaria
Febernedsettende.Riv bladene i små biter. Slå to desiliter kokende vann over en blanding av to desiliter blad og to desiliter blomster. La det trekke ½ time. Drikk 1½ desiliter minst fem ganger i døgnet. Virker også mot hodepine.

Or

Sårvask. Avkok av orebark. Ti gram orebark pr. desiliter vann.

Rund soldugg

Latin: Drosera rotundifolia
Slim- og hosteløsende. Slå en desiliter vann over pr. 25 blad. La det trekke i fem minutter. Drikkes to desiliter pr. døgn fordelt etter behov.

Ryllik

Insektbitt, svie og kløe. Ryllikblomster knuses og legges på. Kan også legge blomstene i vann til en lindrende løsning. Mot tannverk kan du tygge bladene.

Røsslyng

Latin: Calluna vulgaris.
Beroligende middel og som sovemiddel. En håndfull blomster pr. to desiliter vann kokes i fem minutter. To desiliter drikkes ved behov.

Røyksopp

I en ytterste nødsituasjon kan du drysse sporepulver fra røyksopp i såret. Pulveret i røyksoppen inneholder rå penicillin og kan være virksom mot verk i åpne sår.

Sanikkel

De renvaskede bladene av sanikkel legges som omslag på sår.

Selje

Febernedsettende og mot hodepine. Til tre desiliter blad eller bark, slår du ½ liter vann over. La det trekke i en ½ time. Drikk to desiliter fire ganger pr. dag eller etter behov.

Sisselrot

Latin: Polypodium
Slim- og hosteløsende samt ved forstoppelse. Tørket rot gir best effekt. Kok opp omlag 20 centimeter rot pr. desiliter vann. Kokes i fem minutter. La det trekke i ytterligere fem minutter. Drikk 1½ desiliter fire til fem ganger pr. dag.

Svarthyll

Uttrekk av blomst og blad av svarthyll drikkes som febernedsettende.

Vendelrot

Latin: Valeriana edulis
Virker beroligende. Har best virkning om roten først er tørket. Bland 10 gram rot, det tilsvarer to røtter, rett i maten. Ti gram pr. dag er normaldosering. Bruk større dose hvis nødvendig. Det er ikke farlig. Røttene kan tørkes over svak varm. Maksimalt 40ºC.

Tepperot

Latin: Potentilla erecta.
Diare, halsbetennelse og sårvask. Kok opp en spiseskje finskåret rot pr. desiliter vann. La det koke i et kvarter. Avkoket drikkes ved diare eller brukes utvortes som gurglevann og til sårvask. Kompressen kan dynkes med væsken. Ved diare drikker du 1½ desiliter to til tre ganger daglig. Samene brukte avkok av tørket rot på brannsår.